6 år 2 år

Først ut, hva er en datamaskin? En maskin som behandler data via instruksjoner vi gir den og presenterer resultatet den kommer frem til. Måten datamaskiner fungerer på, er at de har en prosesseringsenhet CPU, et minnesystem ROM og et inn- og utsystem.


Data blir matet inn i en inn-enhet. Det kan være tastatur, mus, en scanner, mikrofon... Etter behandling blir resultatet dyttet ut igjen via en ut-enhet. Eksempler på slike enheter er skjermer, printere og høyttalere. Målet med datamaskinen er at informasjonen skal manipuleres, og her kommer prosessoren inn i bildet. Prosessoren kan utføre et sett med enkle instruksjoner som rotasjon, algebra og logikk. Disse kan den gjøre svært raskt, millioner av ganger raskere enn mennesker, om ikke enda raskere. Ikke alle oppgaver kan fullføres i en enkelt operasjon. Noen trenger tusenvis, andre milliarder av operasjoner for å fullføres. Mellomregninger må derfor lagres inntil målet er oppnådd, så her kommer minnesystemet inn.

I tillegg til å mates med data, må maskinen også mates med programkode. Programkoder er oppskrifter på hvilke operasjoner prosessoren må bruke for å oppnå ønsket manipulering av dataen vi mater inn. Programkoden ligger sammen med dataene i minnesystemet. Vi pleier å dele programkoden inn 2 komponenter: Operativsystem og brukerprogrammer. Kjente operativsystemer er Windows og Unix. Brukerprogrammer kan være så mangt: Skriveprogrammer, filmredigerings- programmer, Internettlesere osv.

Prosessoren har en indre teller som holder styr på hvilken adresse i minne, eller med andre ord hvor i programkoden, den jobber. Telleren øker normalt med 1 for hver klokkepuls, da med mindre programkoden ber telleren hoppe til en annen verdi. Du har kanskje hørt om klokkefrekvens? Den måles i hertz og forteller hvor mange ganger i sekundet denne telleren endrer verdi. Det flere hertz, det raskere er prosessoren. Det er også en annen faktor som avgjør hurtigheten til prosessoren, og det er hvilke instruksjoner og logikk den er bygget med. Det er grunnen til at vi ikke direkte kan sammenlikne AMD og Intel sine prosessorer basert på antall GHz.

Det finnes mange forskjellige typer maskiner, med forskjellig mengde minne og forskjellige instruksjoner. Alle har til felles at de har begrenset med minne, og begrenset hastighet de utfører operasjonene med. Noen mener disse faktorene er grunnen til at maskinene er så underlegne mennesket på så mange området. En maskin med uendelig mye minne og uendelig tid på seg vil før eller siden kunne løse enhver programmerbar oppgave. Slike finnes dessverre ikke. Dessuten viser det seg at veldig mange "enkle" oppgaver er svært vanskelig, om ikke umulig, å programmere. De krever intelligens, hva nå enn det er.

Ved å koble sammen maskiner har vi laget Internett! Men hvordan fungerer denne teknologien? Les videre om datanettverk.


Comments