Hvor genialt hadde det ikke vært om datamaskiner kunne snakke sammen?
Ved å koble dem sammen har vi kommet opp med mange spennende teknologier: Sending av e-post, direktemeldinger og sms. Surfing på Internett med nyheter, diskusjonsforum og nettbank. Vi kan spre programmer, bilder og film. Lage virtuelle verdener i spill, bare fantasien setter grenser.
Før Internett oppstod en gang på 70-tallet, koblet man sammen maskiner via det linjesvitsjede telefoninettet. Dette innebar i praksis at man måtte ha en dedikert kabel mellom maskinene, samt modem som konverterte digitale signaler om til toner, og tilbake igjen i andre enden. En peer to peer (p2p) tilkobling. Ulempen er naturlig nok at antall kabler nødvendig stiger eksponentielt ved tilkobling av flere maskiner. Du kan selv tenkte deg. Hver nye maskin må ha en tilkobling til hver enkelt en av de eksisterende maskinene. Dessuten vil mye av kapasiteten forbli ubrukt da man vanligvis ikke snakker med alle samtidig.
Løsningen på dette problemet ble noe vi i dag kaller pakke svitsjing. Denne teknologien går ut på dele en strøm av informasjon inn i selvstendige "pakker". Pakkene er adressert og kan derfor sendes på et felles medium som en kabel eller via radiobølger. For å lede pakkene frem dit de skal, har vi forskjellige aktive komponenter, "vegkryss", som tar avgjørelser på hvilken retningen pakken må sendes for å nå sin destinasjon. Prinsippet er ikke nytt. Det har vært brukt i postvesenet i lang tid.
Å forstå historien til Internett er essensielt for å forstå hvilke sikkerhetutfordringer vi har i dag. Internett var aldri tiltenkt et "allemannseie" slik det er i dag. Teknologien vi benytter i dag baserer seg primært på tcp/ip og startet sin utvikling av Forsvarsdepartementet i USA på på 60-70 tallet. Forskerne var åpne om teknologien og fikk med seg både statlige og kommersielle aktører. Brukerne av det tidlige Internett var primært forskere i DARPA og universiteter. Personer med stor faglig tyngde og forståelse for hva teknologien innebar. Fokuset var hele tiden å "få det til å virke". Teknologien måtte selvsagt være sikret mot utilsiktede feil som kunne oppstå, slik som pakketap, men sabotasje og angrep var uhørt.
Bruken av Internettet eksploderte på 90-tallet. Vanlige brukere kunne ringe opp internettilbydere over telefonnettet, og koble seg inn i dette fantastiske pakkesvitsjede nettet. Først med tilgang til å sende "elektronisk post" og lese statiske sider på world wide web (WWW). Stadig nye tjenester dukket opp med mulighet for interaksjon med sidene. Brukerne gikk fra å være spesielt interesserte, til å bli mannen i gaten. Selv bestemor er på nett i dag for å ha tilgang til bankkontoen via nettbank.
Les videre om internettprotokollen eller om nettverkssikkerhet.