Dette er hovedsakelig det jeg har jobbet med siden jeg fullførte masterstudie på høgskolen i Gjøvik. Det er tre dager siden datakrimstrategien ble offisielt overlevert fra politidirektoratet til justisdepartementet. Datakriminalitet er forbudte handlinger rettet mot digitale systemer, såkalt informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Begrepet omfatter også handlinger der IKT har en vesentlig rolle i den kriminelle handlingen.

Strategien innleder med å forklare nå-situasjonen, da med databruken i samfunnet vårt, trusselbildet og en beskrivelse av de aktørene som bekjemper den digitale trusselen. Vi presenterer så en visjon og et ambisjonsnivå, samt 5 strategiområder:

• Deteksjon og analyse: Det må legges til rette for effektiv innsamling, analyse og deling av både sårbarhet-, modus- og trusselbildet mellom alle aktører som bekjemper datakriminalitet. Politiets tilstedeværelse på digitale arenaer, og et minimum av datalagring blir også diskutert.
  
• Kriminalisering: Lovverket må gjenspeile de uønskede handlingene vi ønsker å bekjempe, strafferammene må være avskrekkende og gjenspeile ønsket prioritering. Reguleringen bør helst henge sammen med resten av verden, siden datakriminalitet er et internasjonalt problem på tvers av landegrenser.
  
• Forebygging og avverging: Ansvaret for forebygging ligger i følge nærhetsprinsippet til eier av det som skal beskyttes, men det er flere ting å peke på: Økt grad av informering mot publikum om pågående digitale trusler, skjerpet regulering av Internett-tilbydere og verdikjeden rundt digitale sertifikater. Forebyggende/forberedende lokalt samarbeid mellom virksomheter og politi er også et viktig tiltak.
  
• Straffeforfølging: Hvis kriminalisering skal ha noe for seg, må lovverket praktiseres og da må politiet har nok kapasitet. Politiet har både kapasitet på lokalt og sentralt nivå, og balansen kan være vanskelig å sette med tanke på tilhørighet sett opp mot å bygge sterke nok fagmiljøer med god nok evne. Det er behov for klarer rutiner og dataverktøy som kan støtte opp rundt dataetterforskningen. Deltakelse i internasjonale etterforskernettverk vil være viktig, og særlig opp mot samarbeid på tvers av landegrenser.
  
• Kompetanseheving: De datakriminelle utvikler sine metoder for å unngå å bli oppdaget, og for å finne nye måter å utnytte teknologien vår. Det er derfor avgjørende med høy kvalitet på både forskning, utvikling og utdanning rettet mot digital kriminalitetsbekjempelse, og denne innsatsen må være langsiktig. Det er behov for både teknisk, politifaglig og juridisk kompetanse i tverrfaglige etterforskningsteam. Innen iretteføring er det behov for opplæring av jurister og dommere for å kunne forstå kompleksiteten og betydningen til de digitale bevis som fremlegges.