Mesteparten av maten vi spiser har til eneste hensikt å gi oss energi. Vi trenger den for å bevege oss, vedlikeholde kroppen og å produsere varme. Vi kan omdanne energi fra fett, karbohydrater, proteiner og alkohol.

Fett

Fet er den energiformen med mest energi per gram (9,3 kcal/gram). Fett brukes i alle cellevegger (i membranene), for produksjon av hormoner og opptak av en del vitaminer. Noen vitaminer er fettløselige og kan bare inntas løst opp i fett. Disse er vitamin A,D,E og K. Vi deler fett inn i grupper basert på deres struktur:

Mettede (Saturated/SFA) fettsyrer er helt stabile med bare enkeltbindinger og finnes hovedsakelig i animalske produkter som kjøtt, fløte, egg selv om det også er å finne i plantekost som kokos. Spis rikelig! En del gamle forskningsrapporter feilkonkluderte med at det mettede fettet er skadelig for hjertet og fører til åreforkalkninger. Dette stemmer ikke, og feilen ligger hovedsakelig i utvalget av data og at de ikke skiller mellom forskjelige typer fett. Se denne kritikken av en typisk "mettet fett er farlig" studie.

• Lauric acid Kokosnøttolje, palmeolje og brystmelk
  
• Myristic acid Kumelk
  
• Palmitic acid Palmeolje og kjøtt
  
• Stearic acid
  
• Butyric acid Smør
  

Umettede (MUFA) fettsyrer har en dobbelbinding og er derfor litt mindre stabilt (mindre egnet for høye temperaturer). Fettet er fortsatt bra, og det er mye av det i dyrekjøtt, oliven og avokado.

• Palmitoleic acid fettform menneskekroppen lagrer
  
• cis-vaccenic acid Naturlig transfett i dyrekilder (fra drøvtyggende dyr) og i kumelk.
  
• Oleic acid Peanøttolje, Pecannøttolje.. fettformen det er mest av i menneskers fettceller.
  

Flerumettede (unsaturated/PUFA) fettsyrer har flere dobbeltbindinger og er enda mer ustabile. Her har vi Omega 3, 6 og 9. Vi bør innta ca like mye av omega 3 og omega 6. Det totale inntaket bør begrenses. Mye omega-6 vil ødelegge for opptaket av omega-3. Det er Omega-6 som er det store problembarnet siden vi får i oss alt for mye av det i vår industrielle kost. Unngå derfor mye nøtter og særlig grisekjøtt som er matet med korn.

Omega-3 fungerer som antioksidant (anti-inflammatory) og det er mange mellomsteg i oppbygging av denne typer fettsyrer. Kjeden i kroppen er:

• Alpha-linolenic acid (ALA) Essensiell fettsyre kroppen ikke kan lage selv. Dette er omdiskutert da kroppen ikke er særlig i stand til å omdanne denne til DHA
  
• Stearidonic acid (SDA)
  
• Eicosatrienoic acid (ETE)
  
• Eicosapentaenoic acid (EPA) Mye i sjømat som laks
  
• Docosapentaenoic acid (DPA)
  
• Docosahexaenoic acid (DHA) Stor bestanddel av hjernen og netthinnen. Kroppen kan lage denne av alle syrene nevnt over, men gjør det lett mye lettere fra DPA. Mye av denne i fiskemat og alger.
  

Omega-6 er en oksidant (flammatory), kan føre til alergi og kreft og har følgende kjede i kroppen:

• linoleic acid (AA) Essensiell fettsyre kroppen ikke kan lage selv. Mye av i korn-, soy-, sunflowerolje, i nøtter og i skinnet til dyr som er matet med korn (særlig gris og kylling)
  
• Gamma-linolenic acid (GLA)
  
• Dihomo-gamma-linolenic acid (DGLA)
  Arachidonic acid (AA) Mye av i egg, kjøtt og melkeprodukter
  

De enkle (først nevnte) av omega 3 og omega 6 er det mye av i korn, frø og nøtter og krever mye krefter av kroppen for å gjøre om til noe nyttig. De lange (lenger nede på listen) er det mye av i dyrekilder og letter arbeidet til kroppen. Balanse mellom disse to er likevel viktig å presisere.

Transfett (Herdet/kunstig fett)
De som har hatt kjemi kjenner kanskje igjen begrepet isometri. Det går ut på at det ved dobbeltbindinger er to måter å plassere atomgruppene bak en dobbeltbinding. Lik (cis-) eller ulik (trans-). Naturlig finner man nesten bare cis-bindinger i fett. Trans-fett med trans-bindinger har en tendens til å få et lavere frysepunkt, og de syntetiseres derfor i stor grad industrielt. Naturlig transfet er helt greit, men industrielt omdannet fett skal du sky som pesten. Også kjent som "herdet" fett.

---

Karbohydrater

Består av aldehyder og ketoner og har et energiinnhold på 4,1 kcal/gram. Karbohydrater er delt inn etter hvor lange de er:

Monosakkarider

• Glukose, også kjent som druesukker. Dette er sluttproduktet alle typer karbohydrater blir brutt ned til i kroppen. Unntatt fiber selvsagt, som per definisjon ikke brytes ned.
  
• Ribose
  
• Galaktose
  
• Fruktose som det er mye av i frukt. Det er lurt å begrense inntaket, da særlig i form av juice.
  

Diasakkarider

• Sukrose eller rørsukker. Hvitt sukker er et kjent eksempel
  
• Laktose eller melkesukker. Nesten ingen uramerikanske eller østasiatiske mennesker tåler grunnet at de ikke har enzymet laktase.
  

Polysakkarider

• Stivelse (Starch): Alle grønne planter lagrer energi som stivelse
  
• Cellulose: Celleveggene til grønne planter
  

Kunstig sukker

• Kornsukker (HFCS - high fructose corn syrup): Bør unngås
  

Menneskekroppen trenger ikke et gram karbohydrater for å overleve. Hjernen og hjertet kan også fungere (og det er forskning som tyder på "fungerer bedre") på ketoner som kroppen kan lage fra fett. Det betyr ikke at karbohydrater er galt, men balansen kan helt klart diskuteres, og det er store gevinster på å bytte ut karbohydratholdig mat som brød, pasta og ris med grønnsaker og frukt.

---

Proteiner

Har også 4,1 kcal/gram med energi og er kjeder av aminosyrer. Proteiner er "byggestenene" til kroppen og de resirkuleres hele tiden, men brukes av og til opp. De må derfor etterfylles. Vi trenger litt mer om vi vil bygge muskler, men et normalt kosthold dekker fint behovet. Pulver er unødvendig. Noen proteiner kalles enzymer og de sørger for at kjemiske reaksjoner går raskere (katalysatorer). Noen reaksjoner ville ikke skjedd uten enzymer. Det er mye proteiner i kjøtt og melkeprodukter. Det er noe proteiner i plantekilder.

Protein fra rødt kjøtt er høyt fordøylig, faktisk så høyt som 94%. Fullkorn kommer ut på 86% mens bønner ender ut på 78%. Dyrekilder inneholder alle de essensielle aminosyrene kroppen trenger og er derfor den beste kilden til proteiner. Plantekilder har ofte mangel på noen av aminosyrene, og man må derfor balansere ved å variere..

De essensielle:

• Isoleucine
  
• Leucine
  
• Lysine
  
• Methionine
  
• Phenylalanine
  
• Threonine
  
• Tryptophan
  
• Valine
  
• Histidine
  
• Tyrosine
  
• Selenocysteine
  

---

Alkohol

Alkohol inneholder 7 kcal/gram energi. Som drivstoff er det likevel ikke å anbefale grunnet dets påvirkning på sentralnervesystemet og leveren. Det er giftig og dødelig konsentrasjoner over 0,3% i blodet, 3 promille