Shanghai: Vi kommer nok en gang tidlig om morgenen, 0550 for å være presis. Vi måtte som vanlig pløye igjennom alle piratsjåfører før vi kom frem til en velorganisert taxikø. Etter noe krøll med gatenavn som på kinesisk likner hverandre... kommer vi oss omsider til hotellet vi har booket og får i oss en kinesisk frokost.
Planen for dagen er å bevege oss mot "Yuyuan guardens" og se "Huxingting tea house", og vi drar med t-banen. Nærmeste holdeplass er ca 10 minutter gange fra hotellet, og metroen er på mange måter like ryddig som i Guangzhou, bare at det i utkanten (nord-vest for vår del) går over bakken et stykke.

Vi går av så nærme vi kommer hagen, og møter straks 3 kinesiske ungdommer vi kommer i snakk med. Vi nevner at vi ønsker å besøke hagen, samt et tehus, og vi blir med dem til et lokalt te-smake-hus. Her prøver vi 3 forskjellige te-sorter bakt inn i en artig seremoni. Første koppen ble helt inn i en slags frosk som skal representere en buddhistisk gud og gi diverse lykke. Vi lærer også hvordan te skal luktes på, holdes og smakes. Vi lærer mye spennende ved å prate med dem. De er gode i engelsk. Kristoffer og jeg forsøker oss på å forstå litt kinesiske tegn, og lærer at man i Kina starter å telle antall år fra og med 1, i og med at man teller fra man blir unnfanget. Etter utveksling av mail-adresser, skiller vi lag og vi beveger oss mot parken.

Vi stikker på veien innom en bokbutikk der de selger mye rart. Vi finner noen lærebøker for små barn med kinesiske tegn i, samt lydspråk. Anne Lise hamstrer inn film om Tai Chi. Vi må også innom en restaurant for å få oss en ny matbit.

Vi beveger oss videre til fots mot parken og tehuset. Vi vet ikke helt hvordan det ser ut når vi kommer frem, bare at begge stedene er i nærheten av hverandre.
Mine forventninger innfridde ikke. "Yuyuan gardens" er omgitt av en stor mur, med innganger fra sør. Stedet var stappfullt av mennesker, boder og plagsomme salgsmenn. Det var litt fint, med vannet og den rosa broen du ser på bildene.. men for mange mennesker og turisme. "Huxing tea house" ligger i midten av denne "hagen".

Vi slappet av med milkshake på MacDonalds (igjen) og la en ny slagplan. Vi skulle gå mot bryggene, og finne tilbake til t-bane stasjonen da flere av oss var blitt ganske trette.
Vi fant nå en hage nord-øst for yuyuan gardens og var åpen for alle. Vi gikk opp på et utsiktspunkt/kafé i sør-øst enden av parken der vi fikk fin oversikt over parken og utsikt mot andre siden av elven.

Hele elvebredden var et gigantisk byggeprosjekt, klargjøringer for Expo som skal finne sted 2010. En form for teknologisk messe, slik jeg har forstått, med fokus på urban livsstil. Den blå rare figuren du ser på et av bilene er maskoten til Expo. På grunn av all byggingen, fikk vi ikke sett noe særlig ved å traske i nærheten av elven, og måtte istedenfor bevege oss lenger unna.
Stian og Kathrine dro tilbake til hotellet, mens vi andre gikk videre nordover, over en liten bro og fant en restaurant med fin utsikt over byen. Det ble så mørkt det kan bli, og Shanghai lyste opp med blinkende lys og reklamebannere.

Morgenen etter:
Alle med unntak av Anne Lise, som dro tilbake til parken utenfor Yuyuan gardens for å se mer Tai Chi, sov litt lenger denne morgenen. Vi dro sammen med t-banen over på andre siden av elven, østsiden. Vi ville opp i høyden, og splittet oss i to grupper. Anne Lise og jeg gikk opp i TV-tårnet ("Oriental Pearl Tower"), som lenge var Kinas høyeste reisverk på 468 meter. De tre andre dro bort til "Shanghai World Financial Center" som nå er Kinas høyeste bygning og rager 492 meter! I motsetning til andre høye bygg i verden er dette den faktiske takhøyden til bygget, og er dermed verdens høyeste bygg når "juksemakere med høye spir" er fjernet :)

Vi to som dro til tv-tårnet, gikk opp til det nest høyeste utkikkspunktet (Sightseeing Floor). En rund sfære. Mest imponerende var dekket under alle salgsbodene der det var glassgulv. Det var en sprø følelse å gå på gjennomsiktig gulv 263 meter over Shanghai. Det var dessverre en del tåke denne dagen. Dette tårnet har en 118 meter høy antenne på toppen. Den andre gjengen kom med andre ord mye høyere opp da man kan nå helt opp til toppen på det andre bygget.

Vi tok så metroen videre et par stopp, frem til hurtigtoget som går til flyplassen. Toget bruker en teknologi som kalles "magnetic levitation" (maglev). Teknologien, i vakuum, har et ekstremt potensiale på nesten 6500Km/t. I åpen luft er dessverre luftmotstanden en stor hindring.
Dette toget hadde en maks hastighet på 431Km/t og fraktet oss 30Km på ca 7.5 minutter. Vi kom på riktig tid av døgnet da toget kjører på sitt raskeste, og kjøpte tur-retur billetter. Jeg kommer til å legge opp noe av det jeg filmet under denne turen. Veldig moro!

Vi gikk så noen timer i en stor handlegate utenfor "People's Square", før vi måtte tilbake til hotellet for å sjekke ut. Vi dro så til jernbanestasjonen for å komme oss på toget til Beijing. Da vi bestilte billetter i Guilin var toget utsolgt for sove-plasser, så vi endte med sitteplasser. Toget var av mye høyere kvalitet enn de andre vi har brukt så langt og brukte litt over 10 timer på den 1463Km lange turen. Toget hadde tidvis langt høyere fart enn gjennomsnittet, men kjørte ellers veldig rolig.