Banksystemet
Hvordan "fractional reserve banking" fungerer samt filmen "money as debt"

Serielån vs. Annuitetslån
En form for kalkulator for å beregne avdrag og total kostnad ved de to mest vanlige lånetypene.

Beregning av skatt
Et skjema for å beregne fradrag og skatt.

Strømforbruk og priser (Strømforbruk-siden)
Et utdrag fra mitt altomfattende excelark

Bilutgifter
En oppsummering av hva det koster å ha en (ny) bil

---

Norsk skatt

I vårt demokratiske samfunn har vi flertallet blitt enige om at enkelte kritiske funksjoner skal være tilgjengelig for alle uansett rik eller fattig. Skolegang og hjelp ved sykdom, skade eller tilsvarende. Politi, forsvar og offentlig transport for å nevne noen.

Dette koster penger, og derfor betaler vi skatt. I utgangspunktet er skatt ganske enkelt, men selvsagt er det masse unntak og småjusteringer som gjør at rikdom blir fordelt mest mulig rettferdig. Dette med rettferdighet kan selvsagt diskuteres, da de rike i all hovedsak blir rikere, mens de fattige må leve på smertegrensen.

Etter en del år som student har jeg endelig kommet i gang med "ordentlige" selvangivelser, og har måtte sette meg litt inn i skattereglene.

Skatt kan deles inn i 4 hovedkategorier:

1. Skatt på å skaffe seg penger (lønn, aksjeutbytte,..)
   
2. Skatt på kjøp
   
3. Skatt på det du har kjøpt (formue)
   
4. Skatt på å la være å kjøpe (formue)]
   

2: Kjøpeskatt består av

moms/merverdiavgift/VAT, særavgifter og toll.

Merverdiavgift er generelt sett på 25%, 14% på mat (ikke servering) og 8% på transport. Det er masse unntak, som for eksempel omsetting av bolig (hvis du har bodd i den minimum 1 år de siste 2 årene), en del helsetjenester, undervisningstjenester og kulturelle tjenester. Listen er lang og kan være artig å lese :)
Det er viktig å merke seg at næringsdrivende har rett på fradrag på moms på varer og tjenester de selv har kjøpt, men må legge på moms på det de selger. Målet er derfor at skatten skal betales av sluttforbrukeren. Noen virksomheter har fritak for å legge moms på sine varer, men kan likevel kreve moms tilbake på egne kjøp, noe som gir dem fordeler.

Særavgifter er skatt på enkelte typer varer, ofte skadelige, og har til hensikt å redusere forbruket av disse varene. Offisielt. De skaffer staten store inntekter...
Alkohol, tobakk, båtmotor-avgift, bil (engangsavgift og årsavgift), drivstoff, NRK-avgiften, dokumentavgiften samt en del på forurensing.

Toll er skatt på import og eksport av varer, og er med på å beskytte nasjonale bedrifter fra internasjonal konkurranse, samt dra inn mer penger i statskassen. Det er en frigrense ved import på 200kr per forsendelse inkludert frakt. Derfor sender for eksempel play.com hver CD/film/spill i egen forsendelse med fri frakt)

1,3 og 4: Lønn og formue

Vi betaler 28% skatt på alminnelig inntekt. Det vil si lønnet arbeid (med overtid), overskudd fra aksjer, utleie av leilighet/tilsvarende. Selv renter på penger i banken skal telles med. Før vi regner 28% skatt av denne summen, skal vi trekke fra:
Minstefradraget: Inntil 72.800,- (36% av brutto lønn)
Klassefradraget: Ca 42.000,- for de fleste (ca 80.000,- hvis gift og ledsager ikke jobber)
Rentefradrag: Hvis du har lån, får du fradrag for det du betaler i renter.
Fagforeningskontingent og pensjonsinnbetalinger er heller ikke skattepliktig.

Vi betaler også trygdeavgift. Den er på 7,8% av lønnet arbeid (Altså ikke av utleieoverskudd eller aksjeutbytte).

Har du mer enn 700.000,- i formue (verdi på penger i bank, bil, båt, hytte, hus osv minus gjelden din) må du også betale formueskatt. Skatten blir tilsammen 1,1% av det som overstiger 700.000,-. Primærboligen har en likningsverdi på 25% av markedsverdien, mens sekundærboliger (typisk investeringsobjekter) er satt til 40%. Bil, hytte og båt nedskrives også med årene.

Toppskatt er et begrep som benyttes for å "ta mer fra de rike", enn de med "normal" inntekt. Tjener du mer enn 471.000,- per år, må du betale 9% mer skatt på de kronene over 471.200,-. Tjener du mer enn 765.800,- endres satsen per kone til 12% alle kronene over 765.000.

Hvis vi da tar et par eksempler: (ingen formue eller annen inntekt) ('=1000)

• Lønn: 250' gir ca 55' i skatt (trygd 19' + alminnelig 36') (22%)
  
• Lønn: 350' gir ca 90' i skatt (trygd 27' + alminnelig 62') (26%)
  
• Lønn: 450' gir ca 128' i skatt (trygd 35' + alminnelig 90') (28%)
  
• Lønn: 550' gir ca 168' i skatt (trygd 43' + alminnelig 118' + topp 7') (31%)
  
• Lønn: 700' gir ca 234' i skatt (trygd 55' + alminnelig 159' + topp 21') (33%)
  
• Lønn: 1000' gir ca 374' i skatt (trygd 78' + alminnelig 241' + topp 55') (37%)
  

Denne grafen illustrerer skattenivå som en funksjon av ordinær lønn. Merk de fem sirklene:

1. Frigrensen. Hvis du skulle glemme å skaffe deg frikort, kan du trøste deg med at du ikke vil måtte betale noe mer i skatt av den grunn... men du må "låne bort" noen av pengene dine til staten ut året og få dem igjen på skatten året etter med litt renter...
   
2. Trygdeskatten kan ikke overstige 25% av inntektene trekt fra "fribeløpet" for trygdeskatt.
   
3. Minstefradraget er nå maksimalt.
   
4. Toppskatt nivå 1
   
5. Toppskatt nivå 2
   

Fortsetter vi å øke lønnen, vil andel skatt gå mot 48% (~8%+28%+12% = 48%), men det øker ikke raskt.

Som vi ser er grunnen til såpass lav %-andel ved lavere inntekt at det ikke er toppskatt, samt at skatt på alminnelig inntekt (28%) blir vesentlig mindre enn 28% da vi trekker fra minstefradraget og klassefradraget (++) og vi har 115.000 i fradrag) (350'-115')*0,28 = 66' gir 66'/350' = 18% skatt
18% + 7,8% = 26%

En annen merkelig ting vi har funnet på, er feriepenger, samt 1/2 skatt i desember. Praksisen er noe forskjellig i staten enn i det private, men prinsippet er at arbeidsgiver setter av noe penger hver måned for arbeidstaker. Dette utbetales så sommeren året etterpå. For at utbetalingen skal bli større enn normalt (ferie!!) så betaler du ikke skatt på disse pengene (for nå). Tilsvarende har vi bare 1/2 skattetrekk i desember (stimulere julegavekjøp). Disse skattekronene må med andre ord innbetales alle de andre månedene. Skatten blir derfor økt med 12/10,5 deler (14%) alle andre måneder.

Tallene her vil endres med tiden, og er hva skattepolitikk handler om.

Videre har vi masse fradrag. Noen av dem er:

1. Fradrag i forbindelse med å ha barn. Å oppdra barn er en meget viktig for samfunnet og "belønnes" både med barnebidrag samt at utgifter til pass er skattefritt inntil 25.000,- for ét barn + 5.000 per ekstra barn.
   
2. Fradrag for lån, du får igjen 28% av renteutgiftene.
   
3. Reisekostnader i forbindelse med jobb. Utbetales som en sum per km reist over 40km (tur/retur) og er på 1,4kr
   

Arv og gaver

skatteetaten.no: arv og gaver

Ved overføring av verdier mellom personer skal staten ha sitt. Vi har arv (ved dødsfall og forskudd på arv) og gaver. Nøyaktig hva en gave er definert som har jeg ikke funnet noen god forklaring på, men forskudd på arv er ikke gave i denne sammenheng.

Ved arv er fribeløpet 470.000: For de neste 330.000 er satsen 6% hvis du er barn/foreldre av avdøde og 8% for andre. Hver krone over 800.000 skal det betales henholdsvis 10% og 15% på. Mellom gifte og samboere er ikke arv skattepliktig.
Det er viktig å være klar over at hvis du har arvet fra personen før, må du beregne skatt på totalbeløpet, og trekke fra beløpet du ville ha betalt for tidligere mottatt arv, nå med dagens satser.

For gaver er fribeløpet på 36.441 per år og er beløpet du kan motta skattefritt per person du får gave fra. Utover dette gjelder de vanlige 28% som for kapitalinntekt.

En annen måte å få masse penger på, er å vinne i lotto. Det er skattefritt.
Gaver til frivillige organisasjoner er skattefrie, men man må be om pengene tilbake på selvangivelsen.

Ender du opp med formue, må du betale formueskatt uavhengig av hvor pengene stammer fra.