Corsair produserer en del USB minnepinner som vist nok skal være veldig robuste og solide. Noen polstret med gummi, andre innkapslet i metallhylstre som skal være vanntette ned på 200 meters dyp. Det er fint det.

Min søster hadde en slik minnepinne av typen Voyager. Den er som kjent ganske kraftig, og som vi også vet er det ganske kort avstand mellom USB portene på en standard PC. Når to enheter skal brukes samtidig, kan du selv tenke deg hva som vil skje. Resultatet var da naturlig nok at selve USB kontakten på pinnen brakk. Akilleshelen er funnet!

Selve USB kontakten, selve grensesnittet består av en rektangulær metallhylse med 4 ledere innvendig. Disse 4 lederne (metall) går så bakover i pinnen til PCB-laget med minnemodulene, samt logikken som gjør at den fungerer. Disse pinnen var nå brutt.

Frem med kniv, loddebolt, tinn og noe strikk. Her må data reddes!
Overflødig gummi måtte av for å komme til. Loddebolten var ikke av den mest nøyaktige arten. Heller det stikk motsatte, men vi gir oss ikke av den grunn.
Etter mye knoting har alle fire pinnene igjen kontakt med resten av brikken, og noe strikk tar på seg jobben med å holde kontakten stødig.

Utrolig nok virker pinnen helt normalt etter dette inngrepet. Alle filene er lett lesbare.