Det er primært tre ting jeg har gått rundt å tenkt på siste måneden.

Jeg startet med punkt 1, men fant ut at det ble veldig langt etterhvert, så derfor kommer 2 og 3 først.

2. Apple

Apple har nylig lansert iOS versjon 5. Med den kommer en del ny funksjonalitet som automatisk sikkerhetskopi i "skyene" (iCloud), et direktemeldingsprogram for å erstatte SMS via 3G/Wifi, varsler og en god del nye API'er. Facebook har nå endelig lansert en egen app. Blir spennende å se hvordan den fungerer. Har ikke helt likt "Friendly" jeg har brukt til nå.

Tidligere i måneden døde Steven Jobs. Han døde av kreft, 56 år gammel. Han er kjent som mannen som førte Apple til suksess med iPod, iPhone og iPad med sine enkle brukergrensesnitt.

3. Lavkarbo

Diskusjon rundt "trygg stivelse" (teoretisk), korns påvirkning på kroppen, skattelegging av "usunn mat" i Danmark. Aftenposten har også hatt en del diskusjon rundt det de kaller "lavkarbo":
Lavkarbo fordi vi fortjener det?. Det har blitt påstått at kjøttlobbyen ligger bak lavkarbo-forskning, og ernæringsfysiologene advarer mot lavkarbo. Det utspilles nå en stor karbo-krig.

Vi ser stadig at statens helsedirektorat kommer med tomme påstander og ytringer som at "siden resten av verden har blitt enig om dette, så må det vi sier være riktig". Staten mener vi bør spise:

• mye grovt korn
  
• mye frukt og grønt
  
• minimalt mettet fett (men flerumettet plantefett er kjempebra)
  
• minimalt med kolesterolholdige produkter
  
• minimalt sukker (men søte drikker som juice er greit)
  
• minimalt rødt kjøtt (men mye fisk og litt hvitt kjøtt som kylling) (Se etter nøkkelhullet :-)
  
• minimalt salt
  

Nyere forskning viser noe annet:

• Mettet fett har ingen sammenheng med hjertesykdommer, og det er derfor ingen grunn til å minimere fete melkeprodukter, med mindre du har en laktoseintoleranse.
  
• Kolesterol i mat har veldig liten skadelig effekt på mennesker
  
• Flerumettede fettsyrer (omega 6) som i plantemargarin er skadelig i for store mengder
  
• Mennesket er ikke særlig godt tilpasset de mest vanlige kornslag som dyrkes i dag. Ris og poteter er ganske uproblematiske.
  
• Karbohydrater er nødvendig, men trenger ikke å være primærkilden til energi for kroppen. Det har ingen hensikt å spise veldig lite (mindre enn 100g karbohydrater) per dag med mindre du har en spesiell sykdom eller ønsker å gå raskt ned i vekt (omdiskutert)
  
• Det er bedre å spise kjøtt som kommer fra dyr som har spist naturlig mat enn fra dyr som har spist diverse korn, soyabønne og maisblandinger fordi kjøttet da har mindre omega-6 fettsyrer.
  
• Det er riktig at vi bør unngå sukker, og særlig fruktsukker. Ris og poteter brytes også ned til sukkermolekyler, men de blir til glukose i kroppen.
  

1. Litt økonomi

Har flyttet en del tekst til egen side under økonomi som banksystemet

Formueskatten har også vært diskutert den siste perioden. Nesten alle betaler normal skatt på inntekt. Den varierer grunnet et komplekst system av fradrag og forskjellige skattenivåer som eskalerer med inntekten. Formueskatten er en skatt på penger vi allerede har betalt skatt på og jeg opplever den som snodig. Intensjonen med den er "å utjevne forskjellene mellom rike og fattige". Det jeg ser problematisk er at primærboligen til folk anses som formue. Alle må bo, så disse verdiene er ikke frigitt til å brukes på andre formål (innen rimelighetens grenser). Sekundærboliger, båt og hytte er noe helt annet. Når det kommer til landets milliardærer har jeg veldig liten forståelse. Jeg kan ikke begripe hvorfor enkeltpersoner skal tillates å ha så hinsides mye eiendom/kapital. Disse personene har forvaltet kapital og arbeidskraften til ansatte og har gjort det på en glimrende måte, uten tvil, men det burde vært satt grenser for hvor mye av bedriftens kapital som kunne overføres eller sies å være privat. Kanskje burde det skilles mer klart på hva formueskatten er basert på? Lokaler og maskineri er tilsvarende primærbolig for privatpersoner. Det er låste midler. 100 millioner på bok for en bedrift er penger som kan brukes for investeringer. 100 millioner på en privat konto er bare tullete og kan godt beskattes hardt. Det må være slik at de som sparer har mer å rute med ved en senere anledning, men én person bør ikke tillates å ha verdier i flere størrelsesordner høyere enn gjennomsnittet.

Annen spennende lesning:
Hvor blir pengene av? En artikkel om optimisme, pessimisme, obligasjoner og aksjer.

kontantløst samfunn: Er kriminalitetsbekjempelse viktigere enn muligheten for anonym betaling? Vil fjerning av kontanter faktisk hindre kriminalitet over tid?

bankskatt: Bankskatt kan gi skattelette til alle - da øker selvsagt bankene sine gebyrer for å kompensere og vi er tilbake ved start.