Nå er enda en uke på toppen av et fjell over. Var sterk vind store deler av tiden, opptil storm styrke enkelte dager. Tar godt for å si det slik! På flyet tilbake via Narvik til Bodø fikk jeg oppleve min første avbrutte landing der piloten måtte prøve en gang til. Da vi nærmet oss rullebanen ble det så mye vibrasjoner i flyet og det var tydelig at piloten slet med å få innrettet flyet. Kan tenke meg at det var litt hett i cockpiten i det avgjørelsen ble tatt om å avbryte, selv om piloten i etterkant skyldte på at det hadde gått bra tross en trolig ubehagelig hard landing.

Flyet fra Bodø til Gardermoen rakk vi ikke, så det ble en ekstra natt på hotell.
Fredag dro jeg tilbake til Skien der jeg nå har satt sammen en ny PC, en Intel i5 2500k med en ny versjon av Sandy Bridge som forhåpentligvis ikke har noen alvorlige problemer. Har også vært litt på besøk, blant annet hos min farmor og farfar. Farfar har hatt et moderat slag, og har derfor redusert korttidshukommelse for tiden. Heldigvis er han fortsatt funksjonell på de fleste andre områder.

På turen til Skien fredag kveld havnet jeg og en del andre bilister bak en større lastebil oppover bakkene mot Siljan rett etter avkjøring til Larvik. Å kjøre i 40/50 i en 80-sone er tydelig vis veldig stressende for enkelte, og det endte med en heller kaotisk forbikjøring oppover de mørke svingene. Jeg holdt meg tilbake enn så lenge til jeg fant en lenger strekning. Noen minutter senere så jeg et fareskilt på bakken på en bakketopp. Jeg stopper opp, setter på varsellyset og tar med meg den gule vesten ut. Det står to biler der allerede samt en bil som nå lå nede i grøftekanten. Det er sten, fjell og trær langs kanten med en ca 2 meter bred snøkant. Sjåføren av bilen hadde på mirakuløst vis klart å holde bilen i snøgrøften en ca 15-20 meter uten å krasje borti noe og slapp unna med sjokket. En god påminning om hvor fort gjort det kan gå riktig galt. Er de 5-10 minuttene du sparer på å ta en stor sjanse verd ditt liv og potensielt andres? Ta det med ro og stress ned.