Det hele startet tidlig i våres da Anders og jeg luftet ideen om å ta en tur til Syden i sommer. Anders er en god venn fra ungdomstiden som også kommer fra Skien, nærmere bestemt Skottfoss. Vi synes begge en sydentur hørtes fristende ut men lot ideen foreløpig ligge død da vi begge var svært opptatt med studiene. Da sommeren ble faretruende nærliggende kom vi igjen på denne geniale ideen. Anders fikk med en kamerat han bor sammen med som heter Andreas. De ble kjent da de gikk på folkehøgskole sammen. Andreas fikk igjen med seg en venn av seg, altså Eirik. Billettene ble bestilt onsdag 28. Juni, bare 2 dager før vi militære endelig fikk sommerferie. Jeg hadde eksamen denne dagen så jeg måtte overlate valget av reise til Anders. Destinasjon endte opp med å bli Tyrkia, uspesifisert og kostet oss 3700,- hver.

Etter en lynrask tur hjemom for å hente pass og pakke noen småting i ryggsekken min, tok Anders og jeg tåget innover til Gardermoen. De hjemme synes nok det var litt rart at jeg dro med så få ting pakket, men jeg tenkte nå det at har du med din bærbare pc, kamera, pass og penger, burde resten gå helt i orden. Dette var da siste lørdagen i juni. På Gardermoen møtte vi på Andreas og Eirik som hadde tatt flyet innover. Etter en tur i tax-free for å kjøpe solkrem, i bokbutikken etter en Tyrkia guidebok og et par pizzastykker kom vi oss endelig på flyet. I det vi gikk igjennom gaten til flyet fikk vi utdelt noen tøffe frimerker. Disse viste seg å være visum. I grunnen bra vi klarte passe på dem de 3 og 1/2 time vi ble sittende på flyet inntil vi landet i Antalya i Tyrkia. Derfra bar det videre 2 timer med buss til Alanya. Vårt hotell var selvsagt nest siste på listen! På hotellet ble vi møtt av en ivrig Tyrker som snakket svensk. Han hadde sikkert mye viktig å si.. bare synd vi var så trøtte. Han klarte i hvert fall å overbevise oss om vi burde kjøpe plass i safen samt aircondition til rommet … for dette var selvsagt ikke inkludert i prisen. Det var alt sent på natt, så vi la oss raskt til å sove.

Vi våknet opp søndag til en intens varm dag. Etter en rask, noe tvilsom Tyrkisk frokost på hotellet fant vi ut at det var minst like greit å kjøpe inn mat og lage frokost selv. Det bar ut i varmen for å utforske byen! Det var butikker omtrent overalt, og rett utenfor hver eneste en stod det opptil flere innpåslitne tyrkere med en klar formening om at vi burde ta en tur inn å se! Videre fant vi ut at kjørevanene her nede var noe annerledes enn det vi var vant med. Skulle du krysse en vei, måtte du pent stå og vente til alle bilene hadde kjørt. Det var ikke antydning til å senke farten om vi så vidt prøvde å hinte med en fot utenfor gangfeltet. Stranden var delt inn i soner med hvert sitt nummer, administrert av hoteller eller restauranter. Det kostet ~10kr per person å låne en solseng en dag. Vi kom over en sjappe veien som hadde mange tilbud på aktiviteter. Det var alt fra rafting til båtturer ute på havet. Vi bestemte oss for at vi ville prøve ut tyrkisk bad, og at vi ville leie en bil for å kunne utforske nærområdene på egenhånd.

Tilbake til hotellet: Hotellet vårt het ”Safari”, og lå noen hundre meter unna stranden på østsiden av borgen. Hotellrommet var noe i retting av en leilighet, med kjøkkenmuligheter og stort bad. Jeg tviler på at det kan ha vært noe mer enn 2-stjernes hotell, men det fungerte bra for oss. Vi hadde da ikke tenkt å sitte inne på rommet hele dagen heller! Siden strøm er ganske dyrt i Tyrkia, måtte vi trykke på lysbrytere som slo på strømmen i gangen hver gang vi gikk opp eller ned trappene.. Var du ikke rask nok, endte du med å fomle deg opp i mørket, og tro meg, nattsynet er ikke helt på topp når du kommer rett inn fra den stekende solen.

Om kveldene dro vi inn til sentrum. Om det var mange butikker ellers i gatene, tok det helt av her! Vi endte opp på ”Queens Garden”, der vi spiste et herlig måltid. Stedet lå nokså sentralt blant alle butikkene, og du hørte den høye musikken langt unna. Det gikk stort sett i kjente slagere fra topp20. Servitørene var noe for seg selv. Det var konstant action! Alt fra "stripping" oppå baren, breakdancing, til å få alle gjestene til å gå i tog. Vi var nok ikke de mest påvirkelige, noe som kan ha oppfattes noe pinlig da vi som regel ble sittende. Det som tok kaken, må ha vært da 2 norske jenter kom. En av servitørene introduserte oss nærmest på sølvfat da han plasserte dem rett til venstre for oss og sa at "De er også fra Norge"... Vi.. vi ble sittende like tause som før. Ikke et ord! Hun ene var faktisk ikke så ille heller. Nei, Andreas gikk lenge og klagde over hvor nærmest håpløse vi var. Vel, må i hvert fall få anbefale jordbærisen de hadde der ... Veldig god når, eller kan jeg få si hvis, du får den.

Mandag ettermiddag dro vi for å utforske tyrkisk bad. Vi hadde tidligere på daget ligget på stranden og slappet av, noe vi stort sett gjorde om vi ikke hadde noe annet fornuftig å gjøre. Vi ble både kjørt og hentet av noen tyrkere som administrerte opplevelsen. Vi fikk utdelt hver våre kule håndklær som vi skulle binde om livet. Før vi dro, var vi litt usikre på om vi skulle ha med badebukse eller ikke, da vi selvsagt viste om dette handkleet fra filmer. Badebukse ble det! Vi dusjet, og ble vist til en badstue. Mer viste vi ikke, men da Andreas nesten døde av varmen, fant vi ut at vi kanskje burde ta litt initiativ selv. Neste på programmet var dampbadstue. Der ble vi også sittende å svette en god stund, til vi ble ført videre for intens innsmøring av såpe. Jeg var tydeligvis den heldigste, da jeg fikk ei nokså pen jente, i motsetning til mine tre andre venner som endte opp med mannfolk. Etter det smurte de en grønn maske i fjesene våre, som var veldig deilig å vaske av. Jeg kan ikke si jeg følte noen annen effekt enn at det var irriterende å ha den på i det den stivnet. Avslutningsvis var det massasje med deiligluktende oljer. Hellet mitt så ut til å fortsette, da med tanke på massør. Dette kan selvsagt diskuteres, da de mannlige massørene sikkert var mindre redde for å ta litt i. Anders opplevde å få nakken knekt både hit og dit men kom da ut med hode omtrent på samme plass. Om kvelden dro vi inn til byen igjen. Vi fant oss tilbake til Queens Garden. Opplevelsen var omtrent den samme som dagen før, da både opplegget og musikken var det samme. Maten var trolig eneste variasjon da vi stod fritt til å velge denne selv. Nydelig mat var det!

På tirsdagen dro Eirik, Andreas og jeg til barbereren for å barbere og klippe oss. Vi spurte den svenske eieren på hotellet, og han sa han viste om en "ikke så flink, men heller ikke så dårlig" frisør i nærheten. Han var vist ikke så heldig med den formuleringen, men vi tok nå likevel turen bortom. Andreas ble skeptisk og dro tilbake, mens vi fikk oppleve å bli barbert med kniv. De brente til og med vekk dunhår på ørene våre! Tilbake kom vi med babyglatte kinn.

Vi kom som elendige prutere. Jeg skal ikke påskrive meg spesielt større evner nå, men en del erfaringer er ikke å komme utenom: Tyrkiske kjøpmenn lukter lettlurte skandinaver på lang vei. "Where are you from?" "Norway" "Heia Norje"..."Special price for you!" Det verste kjøpet jeg gjorde, må ha vært en grønn bukse jeg kjøpte. Med på kjøpet fikk jeg også en kul, men noe rar t-skjorte. Da jeg prøvde buksen, løsnet faktisk knappen, noe kjøpmannen raskt fikk sydd på plass. Det kostet meg 150 YTL, noe som da tilsvarte 600 NOK. Det var ganske nøyaktig ingen pruting fra min side. Jeg må ha blitt litt paff, men hadde faktisk lyst på buksen, noe som leder til første regel: IKKE vis at du er interessert i produktet! Jeg er temmelig sikker på at jeg fint kunne presset prisen ned i 50YTL eller mindre.. Du ser det liksom på gliset til mannen som tar imot pengene. Ok, et lite nederlag, men krigen er ikke over ennå. Andreas finner ut at han vil kjøpe en veske til søstera si. Å finne en veskebutikk var ikke noen utfordring av nevneverdige dimensjoner. Det var i grunnen bare å snu seg litt. Andreas fant en fin veske.. Det var bare to problemer med den. Det ene var prisen. Mener det var noe over 300 YTL. Det andre var kjøpmannen. Han var dyktig. Etter heftig diskusjon kom prisen ned i rundt 170 YTL. Andreas aksepterte. Tyrkiske handelsmenn ønsker kontakt og en god diskusjon ved en handel. Handelen skal bli personlig. Vi fikk alle sammen brus under forhandlingen. Etter dette forsøkte jeg meg på en bag. (Hadde vist skaffet meg noen flere eiendeler her, enn jeg hadde med hjemmefra). Fra en pris på noe over 100YTL, kom jeg ned i 55. Må si meg litt stolt over den. Selgeren prøvde seg først ned i 80 YTL, men da jeg gikk, kom han løpende etter meg. Jeg tror jeg kan si generelt at hvis selgeren kommer løpende etter deg, da er det fortsatt mulig å prute litt mer. Helt fornøyd var jeg fortsatt ikke med teknikken, da å avbryte en handel ved å gå, ikke er særlig høflig. Neste utfordring kom da Anders og jeg skulle kjøpe noen tøffe t-skjorter. Denne gangen forsøkte jeg metoden: "Å Kjøpe litt mer, og få mer rabatt ved at vi kjøper flere ting samlet". Vi fikk tre skjortene for ca 100 YTL. Vi presset prisen et stykke ned, og da kjøpmannen sa en pris høyere enn vårt tilbud, gikk vi rett og slett lengre ned. Det var artig å se hvor fort han da gav seg på vår pris. Bare synd vi ikke gikk lengre ned med en gang.

Onsdag leide vi en hvit jeep. Vi fikk start på den og kom oss av gårde. Bensinen var noe dyr, men det ble full tank. Vi kjørte vestover for å se et kjent fossefall. Vi fant aldri fossefallet, men det kommer sikkert av at det visstnok var ganske lavt. Tilfeldigvis så vi 3 andre jeeper, ganske like vår. En slags safarikolonne. Vi hang oss på! Veldig praktisk da de tydeligvis viste hvor det var lurt å stoppe for å ta bilder. Vi fulgte etter frem til en enorm demning. Her sa vi takk og farvel til kolonnen, og kjørte et stykke videre på egenhånd. Etter å ha sett demningen kjørte vi i retning Aspendos, der det ligger et kjent teater. Det så ganske lite ut sett fra utsiden, men da vi kom inn ble vi overasket over hvor enormt mange sitteplasser det var der inne. Vi filmet litt og tok noen bilder. Etter dette dro vi hjem til hotellet. Anders og Eirik kjørte opp til borgen i Alanya, mens vi ble igjen. Jeg måtte finne en måte å tvinge håret til å ligge igjen. Da vi så bildene Anders hadde tatt fra borgen, må jeg innrømme jeg angrer på at jeg ikke ble med. Det var helt nydelig utsikt fra borgen utover byen om kvelden. Byen lyste opp med alle slags farger da "neonlys" var veldig populært der nede. Får bli en tur ved en annen anledning.

Vi fant en ny restaurant denne kvelden. Måtte prøve noe nytt. Jeg kan dessverre ikke huske navnet på den, men de hadde storskjerm med fotball-VM. Maten var fortsatt meget god. Anders og jeg prøvde oss på noen drinker, men Anders var nok heldigst da hans faktisk var litt god. Min var seriøst pyton. En trivelig servitør tilbød seg å drikke opp mine. Det var et snodig syn, da drinkene stod på vårt bord, og han omtrent hvert 5 minutt kom innom for å drikke litt mer. Etterpå prøvde servitøren å introdusere oss til noen norske og svenske jenter som prøvde seg på karaoke. Må være noe galt med oss. Vi bare gikk vi! Et lite stykke unna lå minigolfen. Der ble det utkjempet to meget jevne kamper.

Vi stod som regel opp en gang mellom 9 og 11 hver dag, og hadde vi ikke annet å gjøre, befant vi oss stort sett på stranden. Vi var godt beskyttet med solfaktor 26, men ble likevel temmelig møre. Vi prøvde vannskuter, ringer og banan etter racerbåt. Artigst var nok ringene. Det var Anders, Andreas og jeg som tok utfordringen. Første gangen var det Anders som ble tvunget av først, etterfulgt av Andreas og meg. Andre gangen overlevde faktisk Andreas, men jeg og Anders ble kastet av. Strendene var stappfulle av mennesker. Jeg kom tilbake med godt over 500 bilder og filmsnutter ... mange av bildene ble tatt nettopp der. Mye fint å se på :-)