Høsten 2016 kjøpte jeg en leilighet på Majorstuen sammen med min bror og søster. Det var en kjellerleilighet, innredet i det som tidligere var kjellerbod i et sameie på 9 seksjoner. Både kjellerleiligheten og to loftsleiligheter ble bygget ut av samme firma, THT Holding, et selskap som ble omtalt som svært profesjonelt og redelig i følge megler.

Problemene dukket opp kun kort tid etter innflytting. Kun små hint i starten i form av kondens under gjenstander plassert langs vinduer, samt buling på parkett og stedvis langs vegger. Det endte med at vi engasjerte advokat samme høst, og gitt med på et forlik våren 2018. Det er i etterkant diskutabelt om det var en god idé, men i praksis hadde vi ikke noe reelt valg. På tidspunktet hadde det allerede kostet oss dyrt både i form av tid og penger å holde på slik.

Noen kritiske feilrettinger hadde vi allerede utført. Rør under bad var tette, men vi fikk spylt massene vekk med høyttrykk. Gjennomføringer for strøm hadde vi også allerede brannsikret. Vi fikk så pusset veggen mot vårt bad som tilstøtte en annen seksjons bod. Det var viktig da boden er en annen brannsone. Fliser i dusjen ble byttet og lagt med riktig helning mot sluk. Det ble installert fuktsensorer i begge toalettkasser, og svikt i materiale ble rettet opp. Alle lister mot ytterveggrt ble fjernet og overgang gulv-vegg ble tettet. Sprekker på vegger ble tettet og noen steder ble det lagt opp ekstra isolasjon rundt vinduer. Til slutt ble det lagt opp balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Det ble koblet til slik at stekeos fra kjøkkenvifte sendes rett ut.

Utvendig var det opprinnelig planlagt å isolere over bakken, men av ulike årsaker ble det utsatt. Vi måtte søke kommunen om tillatelse knyttet til fasadeendringer, noe vi omsider fikk. I tillegg brukte styret en uenighet knyttet til boder som pressmiddel for å gi oss tillatelse til å starte utvendige arbeider. Dette fikk vi løst, men det forskjøv planene så mye at vi måtte vente til neste år. I tillegg måtte vi utføre en uavhengig kontroll av dreneringen etter krav fra styret. Det ble konstatert at det burde dreneres på nytt.

Det var nå høst 2018, og vi fikk leid inn et selskap til å drenere med oppstart våren 2019. Det var trangt med plass, og som vanlig tar ting alltid lenger tid enn planlagt. Det er alltid noe uventet som dukker opp når entreprenører jobber, og i mellomtiden fikk vi dagbøter av nabogård vi leide innkjørsel fra. Vi fikk omsider fullført dreneringen, da med isolasjon hele veien ned. Det viste seg at eksisterende drenering var helt tett, og ikke lagt under gulvnivå. Vi oppdaget også to nedgravde avløp vi ikke viste om, og som var tilkoblet feil.

Nå gjenstod bare etterarbeid, deriblant å tette overgang fra husvegg og over der plast nå stikker opp. Det viste det seg veldig vanskelig å koordinere mellom to selskap, så vi la ut resterende oppgaver på "mitt anbud", og fant en hyggelig entreprenør som kunne gi et samlet tilbud på gjenstående. Nå er gresset lagt, og han skal snart i gang med å isolere rundt vinduer og legge en fin overgang fra der knastepappen nå ligger.

Vi klagde mangler ved drenering inn til forsikringsselskapet til selger, men kom ingen vei i Finansklagenemnda. De mente vi burde ha lagt inn forbehold i vår aksept med forsikringsselskapet. Dette er selvsagt bare spill, da forsikringsselskapet tvinger de som ikke har tid og midler til å føre lange prosesser i rettsapparatet til å signere "fult og endelig oppgjør" ..uten forbehold. Oppsummert har vi tapt ca.85.000 knyttet til advokatutgifter, 95.000 knyttet til dokumentering (fagfolk), og 150.000 i utgifter som har kommet i tillegg til det endelige forliket, da primært dreneringen. Surt, men i det store bildet er det lite sett i forhold til verdien av leiligheten.

Den konstante støyen fra kjøkkenviften er nå borte, og det er ikke lenger kald trekk fra ventilasjonslukene. Fuktnivået går stadig lenger ned, og vi har fått luket bort et stort antall skjulte feil og mangler. Vi har også fått lagt opp automatisk regulering av gulvvarmen. Alt i alt ser alt nå mye lysere ut.