Solen har nå gått ned. Jeg sitter ute ved baren på hotellet med en "Blue Lagoon", min blåe laptop og et par bilder lastet over fra minnekortet. Jeg ble vekket tidlig i dag av en merkelig lyd. Når jeg tenker over det i ettertid burde jeg ha forstått hva det var, men det gjorde jeg ikke da. Klokken var ca 0420 og en høyfrekvent høy lyd ulte ut fra kroken der TVen står. Jeg sjekker først brannalarmen, da det var min første tanke. Lyden var vanskelig å retningsbestemme, men den kom ikke fra sensoren. Jeg gikk ut av rommet, og lyden forsvant. Mannen bak disken i resepsjonen kunne ikke et ord engelsk, men fant ut hvilket rom jeg bodde på via romkortet mitt. Det var ikke mye mer hjelp han kunne gi meg etter en rask inspeksjon, men han antydet at jeg skulle ta med meg dyne og pute ned og sove på en sofa der. Da han gikk kastet jeg et teppe over TVen og lyden forsvant momentant! Frem kom et lite kryp som du ser på det første bildet. Noe tilsvarende gresshopper hjemme, bare mye mye mer lydeffekt. Jeg kastet krypet ut vinduet og la meg.

På stranden var det glohett og trangt, mye mer behagelig ved hotellet der det er et kaldt ferskvannbasseng med boblebad. Et kaldt boblebad. Det stenger hver dag klokken 1900, for å rydde opp og rense. Middagen starter også da. Jeg gikk heller en tur ut å spiste i dag. Litt kjedelig å spise for seg selv hver dag, selv om maten er god nok den. Solen går ned i halv ni-tiden. Ganske fint å gå langs stranden. En salig blanding av lokalbefolkning, gamle par, barnevogner og tysk ungdom som drikker øl av bøtter med lange sugerør og "I'm single tonight" skrevet bak på skjortene sine.