Da jeg var noen år yngre hadde jeg ikke sett for meg å være deltager i min mors bryllup. Forandring er en naturlig prosess. Den kan være til det bedre, men kan også være sårende og uønsket. Av og til kan en forandring være sårende i starten, men på lenger sikt vise seg å være til det bedre. Det krever naturligvis at vi kan legge bak oss det som har skjedd, og se etter nye muligheter. Jeg er veldig glad for at mamma har gjort det.

Bryllupet fant sted i Gjerpen kirke, med vikarprest Sletteberg. Det var en fin seremoni etterfulgt av middag litt senere på dagen. Her kaster vikarpresten av seg prestekragen og tar over rollen som toastmaster og underholder. Jeg har en del filmopptak fra bryllupet, men det legger jeg ikke ut her på siden.
Min onkel Tom hadde tatt med seg sitt nye speilreflekskamera, og med min bakgrunn fra kompaktkameraverden var dette kameraet en helt ny verden. Jeg har derfor kjøpt meg et speilrefleks selv nå. Pentax K200d. Må det komme i posten snart!! Prisen har falt kraftig og kvaliteten skutt i været de siste årene (som med det meste annet i den industrien).

Siden nyttår har jeg i jobbsammenheng vært på reise. Nå er jeg på Ørland som er en halvøy nord for Trondheim. Luftforsvaret har en hovedflystasjon her ute, og driver med F16 samt luftvern. Det får meg til å tenkte på sangen av Postgirobygget ”Forsvarets luftvernrakett”, helt til sommerstemningen fullstendig blir revet bort av en liten frisk bris og noen minus. Denne fordømte øya ligger helt ut mot havet og er flat som en pannekake.

Vi tok oss en biltur for å se oss rundt her en dag vi ventet på flyet hjem. Det var artig å se igjen områdene jeg husker fra førstegangstjenesten her for over 4 år siden. Tok noen bilder du kan se overfor.